Henrik Ibsen var en banebrytende dikter og dramatiker forut for sin tid. Hans tankegods, som skapte så særegne og innflytelsesrike verk, har blitt videreført gjennom generasjoner. Teaterstykkene hans spilles fortsatt på scener over hele verden, og han forblir en sentral skikkelse i det internasjonale teaterrepertoaret. Det er med stolthet vi kan si at Henrik Ibsen er Norges største litterære ikon.

Stykkene til Ibsen oppleves fortsatt relevante langt utenfor sin egen tid. Det eksistensielle ligger som en understrøm i dramatikken hans, en stille puls som gir verkene en merkelig samtidighet, selv i en verden han aldri kunne ha forestilt seg. På overflaten kan tekstene gjerne bare bli opplevd som «samfunnsdrama», men det er mellom linjene, i de små sprekkene mellom handling og taushet, at de virkelig grunnleggende spørsmålene trer frem: Hva vil det si å være et menneske? Hvor mye av oss selv er vårt eget valg? Og hvor går grensen mellom frihet og selvbedrag? Det er kanskje nettopp denne blandingen av realisme og eksistensiell uro som gjør at Ibsen fortsetter å berøre og forundre publikum på tvers av generasjoner.

En av mine favoritter fra Ibsen er Hedda Gabler (1890), som jeg gjenoppdaget etter å ha sett balletten basert på stykket, koreografert av Marit Moum Aune (påtroppende teatersjef på Nationaltheatret fra 2027) og med musikk av saksofonisten Nils Petter Molvær.

Hedda er en dypt utilfreds kvinne som lever et liv hun mistrives i, selv om hun tilsynelatende har alt hun ønsker seg. Hun drives av en rastløshet som verken samfunnet eller hennes egen posisjon gir rom for, og resultatet er en destruktiv lengsel etter lykke, skjønnhet og mening i livet. Et sterkt og intenst drama.

Det svenske Ibsensällskapet ble etablert under det internasjonale Ibsen-året i 2006, med mål om å styrke kunnskapen om Ibsen og hans forfatterskap, og samtidig fremme et bredere litterært samarbeid mellom Norge og Sverige. Siden 2007 har selskapet årlig delt ut Ibsenprisen til en ung og nyskapende svensk dramatiker. Et initiativ som jeg vil si speiler Ibsens egen vilje til fornyelse og kunstnerisk mot. Når vi nå nærmer oss 200-årsmarkeringen for Ibsens fødsel i 2028, får dette samarbeidet en ekstra betydning. Det er derfor en glede for Den kongelige norske ambassade i Stockholm å samarbeide med Ibsensällskapet.

Ambassadør Niels Engelschiøn